Glitter (2001)

Dette er det første offiselle møtet i POOP. Vi visste ikke hva vi hadde begitt oss utpå. Jeg advarer om sterke scener i innslaget nedenfor. "I know I'm going to heaven, because I've been to hell. Glitter, 2003."

peter: Dette kan bli jævlig, jeg gruer meg som faen.
7: Sjølpiningsklubb.

Filmen starter med en trailer (!) og så blir vi plustelig kastet inn i handlingen, tror vi, men plutselig er "dum og deilig" borte fra skjermen og vi sitter spørrende igjen. Så får vi plutselig noe så uventet som deilig jazz.

Jazzdamen viser seg å være moren til Mariah og hun inviterer henne opp på scenen. Selv om syngingen er langtekkelig kan den lille jenta (9-12 år gammel) synge som faen. Inntrykket ødelegges dessverre når hun drar a-typiske Mariah-toner (les: gris i slaktehuset) mot slutten av sekvensen.

sveum: Hun satt i bar allerede som lita jente.
peter: Hun krysser sin historie med Drew Barrymore.

Etter at moren røyker en joint og sovner på sofaen brenner huset ned og Billie [Mariah Carey] må adopteres vekk. Bu hu hu. Swoosh, nå er vi på 80-tallet. Plutselig. Timothy Walker [hvem faen er Timothy Walker?] ser Billie og noen venninner på en klubb. Foten er tydeligvis innenfor døra. Hun blir utnyttet som en annen feit negerdame og står i bakgrunnen mens dama til nevnte Walker playbacker over stemmen hennes. Heldigvis avslører en homofil-klubbeier opplegget og snøballen begynner rulle.

Det er freestyling på utestedet. Publikum "freestyler" dårligere enn Bomfunk MC's. Mariah får MIC'en og griseslaktingen starter igjen. DJ Queer (aka Dice Man) [HAHAHA. DICE MAN. BEINHARDT.] presser Mr. Walker til å gi han Billie for $100000. Nå er jeg forpult lei av stemmen til Mariah, heldigvis er vi en halvtime ut i filmen, takk gud. Jeg klarer ikke skrive noe særlig, føler for å dø (ikke ironisk ment).

alexander: Å gud. Å gud. Å gud.
alexander: Jeg orker ikke skrive en anmeldelse engang, jeg skriver bare CRAP med store bokstaver. Ok?

Kjedelig videoinnspilling, men så! En herlig regissør kommer inn! Han vil fjerne vennene til Mariah, hive inn noen strippere og få av henne klærne! Prospektet mottas med vill jubel fra sofaen; Vi ser lys i enden av tunnelen.

peter: JA!
alexander: Var det titshot?!
peter: Nei, hun hadde bh'en på.

Dessverre ville fyren ha mannlige strippere, vi er ufattelig skuffet. Dice Man [snart kjent under navnet Faggus Humongous for å ha fått på Mariah klær igjen] liker ikke klåinga og fjerner undertøy-Billie fra settet og vi kommer på eneste grunnen til å evt. se denne filmen; Lettkledd idiot-kjerring med herlig kropp.

20 minutter senere: Skyt meg. Vær så snill. Nå.

peter: Det skjer jo INGENTING her.
7: Altfor få folk med pistoler.

Nå skjer det noe, Teh Dice Man er dritings og kjefter ut hele gjengen. Oh the horror, the horror. Første sippescenen, jævlig lite troverdige skuespillerprestasjoner.

sveum: Dæven hvor ufin hun var nå. Som Avril Lavigne uten sminke.

Hun møter moren sin igjen, alkis nå, alle er drittnervøse for at de skal begynne å synge men heldigvis skjer det ikke en dritt. Mr Walker er særdeles lite fornøyd med at pengene hans ikke har kommet og truer med å skade Billie. Dice Man klikker og banker han opp (i ti sekunder), uheldigvis får snuten det med seg og kaster han i kasjotten. En nyhetsreporter melder at Walker ble "badly beaten and is in the hospital", Mr man har tydeligvis stål i armene. Uansett nå er det plutselig slutt mellom de to (halvsovet en stund). Hun har reunion med vennene sine og jeg kobler ut igjen for femte gang.

En Lionel Richie diskusjon skjerper sansene. Hvem er det han spiller, hva gjør han der. Hvem er de to? Kaos. Jeg og Peter konkluderer med hjelp fra IMDB at ingenting i denne filmen henger sammen.

POOP kan vise seg å ha så stor negativ innflytelse på klubbmedlemmene at vi alle sammen tar kollektivt selvmord før vi kommer oss gjennom listen. Glitter har vist seg å være en klisjebetont, deprimerende, egorunkings-orgie. Dette er faktisk selve beviset på at VHEMT-medlemsskap er berettighet.