2012 Doomsday (2008)

Doomsday (2008). Kultfilm, påstår IMDB. Det ligger an til å bli en finfin onsdagskveld i sofaen - jeg mener, Mad Max-inspirert fremtidsthriller med Reaper-viruset fra 28 Days Later? Selvfølgelig.

Noen få minutter ut i filmen slår det oss at vi har klart å kjøre en 1. aprilsnarr på oss selv. Det kan umulig være samme film vi ser på. Jeg bykser etter laptopen og sjekker IMDB. Joda, det er ikke Doomsday (2008) vi ser på, men 2012 Doomsday (2008). Straight to video. 1.7/10 i rating. "A Modern Christian Epic in the Tradition of The Omega Code and Left Behind". Å herregud. Pun intended.

alexander: herro, I am photgrafur, I make de nice picturas of de titties
alexander: fantastisk bra synch
inge: burde egentlig ha forventa religiøse overtoner når filmen heter "doomsday"
inge: han virka veldig overbevisende som vitenskapsmann
inge: "entire west coast of the united states".. hva med å f.eks tipse resten av verden?

Kjapt oppsummert: Det er 2012, og den siste dagen i den mayanske kalenderen. Etter litt halvhjertet pseudoscience skjønner vi at tilstanden er kjip. Polene skifter, noe som fører til tornadoer, stigende hav og meteorregn. Ja, du skjønte tegninga - dommedag.

inge: mistenker at de fant ham på amatørteateret
inge: dette er idiotisk
alexander: bra observert, ser ut som han har stått mye foran speilet med en eller annen shakespeare-passasje
alexander: han har signatur-ticks og full pakke
alexander: og han der idioten
alexander: som -alltid- har sot i tryne
alexander: visste ikke at fuckings askeladden hadde en rolle i dette surret

Jeg gidder ikke engang å kommentere skuespillerprestasjonene. De er ikke-eksisterende. Vi bruker et kvarter på å late som om alle prater om brystmelk heller.

inge: "god killed this man just to prove a point to you"
inge: "why oh why can't you remember your childhood?"
inge: "did daddy touch you?"
alexander: honey, I'm lactating
alexander: come suck on mummy's teet
inge: skeet skeet
alexander: enter: the most unconvincing snow in movie history

Vi klarer ikke helt å bestemme oss for om det er snø eller aske som flyr forbi foran alt gjennom nesten hele filmen. FORAN. Full storm, men trærne står helt stille, og ingen får noe i håret. Bortsett fra Askeladden, som blir mer og mer sotete av uviss grunn.

alexander: hele effekt-budsjettet besto av lisens til after effects
inge: jeg tror det er random after effects crap
inge: ok, det er snø
inge: 10 cm lange snøflak
alexander: størkna sæd som flyr rundt
alexander: king kong har ejakulert på ei skupumpe
inge: hvorfor er snøen i fokus hele fuckings tiden

Etterhvert skjønner vi at vi følger flere parallelle historier som alle kommer til å møtes i et tempel i Mexico. Hovedpersonen er selvfølgelig ikke-troende, noe alle andre har problemer med å skjønne. Hun sliter med å overbevise oss også.

inge: stor, dramatisk tale
alexander: "YOU NEVER BREAST-FED ME AS A CHILD!"
inge: DETTE ER FUCKINGS BULLSHIT
alexander: det skjer jo ingenting i denne filmen
inge: det er jo bare en oppramsing av forskjellige katastrofer
inge: bare vent, jesus redder dagen
inge: "noooo, i dramatically let go of the crucifix"
inge: nå kjenner jeg at jeg gleder meg til dommedag

Filmen blir mer og mer irriterende. Alle forklarer hver minste ting med hvordan alt de gjør er guds vilje, og alle føler trang til å enten holde lange taler eller betro sine skriftemål.

inge: Å GI NÅ FAEN med alle messages og reasons
inge: HUN ER FUCKINGS GRAVID
alexander: "can you see the snow in my hair? it's been 30 seconds, and it's not melting"
inge: hvorfor er all snøen/asken alltid bare foran dem?
alexander: "ashes and snow has been added later for dramatic effect"
inge: lilla skyer
inge: jeg tror ikke helt den yellow-screenen var helt rett
inge: hva er opp med alle skriftemålene?
inge: alle skal enten betro seg eller preke
alexander: blå himmel.. gul himmel.. blå.. gul.. blått.. gult..
inge: guds mirakel!
inge: de overlevde stormen i cessnaen
inge: pølsesnø igjen
alexander: vår kjære agnostiker.. har nå begynt å sitere bibelen

London brenner, og New York kollapser. Frustrasjonen vår går over i desperasjon. Vi klarer ikke å fokusere. Det slår oss plutselig at mora til hovedpersonen rett og slett har forsvunnet fra handlingen.

alexander: må vi se ferdig?
alexander: seriøst, sett på neste film
inge: vi har seriøst begynt med selvskading
alexander: jeg kjenner jeg blir dummere av denne driten
inge: WHERE
inge: IS
inge: THE FUCKING
inge: LOGIC

Frøken Ateist har funnet igjen barnetroa idet alle sammen endelig møtes i tempelet. Den gravide dama føder, og plutselig skinner sola igjen. Alle er plutselig happy igjen.

For en jævla pissfilm. Seriøst. Det finnes ikke engang scener som er ufrivillig morsomme, alt er bare jævli dårlig. Mellom oss har vi kastet bort tre timer, tre timer vi heller kunne brukt på å pille oss i nesen og glo i taket. Dette er idioti, dette er masochisme. Plottet eksisterer kun som kulisser for frelsesbudskapet, som er så syltynt og infantilt at selv kristenfundamentalister vil bli provosert. Jeg vurderte å droppe denne anmeldelse; jeg har ikke lyst til å bli minnet på at jeg var så dum at jeg utsatte meg for dette, men du fortjener advarselen. 2012 Doomsday har ingen kvaliteter i det hele tatt.